Del 4 av serien 5 finale som endret fotballen.
Hva sto på spill
Bayern var ute etter revansje. For det første hadde de tapt forrige sesong Champions League finale, som ble arrangert på Bayerns hjemmebane. Et hardt slag. Og ikke nok med det, Borussia fra Dortmund ikke bare vant Bundesliga, som Bayern så på som en selvfølge å vinne selv. De gule satte ny poengrekord. Og toppen av ydmykelse for de seiersvante fra Munchen var tapet i cupfinalen. Dortmunds helter vant 5-2.
Bayern slo tilbake i 2012/13 med forbedret poengrekord, seriegull, cupseier og seier i Champions League. En av den tradisjonsrike klubbens aller beste sesonger. Fyrt opp av motstanderens eget våpen: Gegenpressing. De stjal rett og slett Jurgen Klopps oppskrift.
Den uredde Borussia – treneren hadde advart tidligere i sesongen om at Bayern hadde stjålet og kopiert hans ideer, siden de er den rikeste klubben i Tyskland. “Vi har pil og bue og de har en bazooka” var metaforen han brukte. “Det er som vi anklager kineserne for i Ruhr, de (Bayern) stjeler ideene våre og lager kopier med mer penger og bedre spillere”.
Hvordan var kampen
Bayerns overlegne individer avgjorde til slutt kampen. Mens Klopps “arbeidslag” dominerte den første halvtimen, men ble tvunget mer og mer til å forsvare seg slik de ikke likte utover i 2.omgang.
Det var nemlig ikke tvil om at Klopps disiplier fikk motstanderne ut av stilen, som de var vant til uansett hvem de møtte. Bayern endte med å slå langt mot Robben og Mandzukic, noe som kunne være farlig nok i seg selv. Å flytte Arjen Robben fra høyrekant og inn i 10`er rollen bak spissen ble et grep som ga uttelling. Igjen en kopi av Klopps konsept. Der Bayern i en vanlig kamp ville brukt Toni Kroos som 10`er i sitt 4-2-3-1 system, kunne de ikke det i finalen. Uten Kroos gikk Heynckes for Thomas Muller og da underveis i kampen Robben i den rollen. En ganske lik løsning som Klopp brukte: Bak sin store sterke spiss Lewandowski brukte han en omskolert ving: Marco Reus.
Først ble han spilt inn i bakrom av Ribery, før han la ballen på rette foran målet til Mandzukic. Men Bayern fortsatte å utnytte Borussia høye offsidelinje. Og i det 89.minutt slo Boateng en 60 meters pasning mot bakrommet, der Ribery hadde startet inn fra sin høyre ving posisjon. Før Robben kom stormende rundt ham og fikk med seg ballen og satte den i mål.
Hva var nytt
Det hadde presset seg frem en ny strategi i Tyskland, etter diverse fiaskoer i internasjonale mesterskap. En hensynløs jakt på å utnytte ubalanse hos motstanderne, og en klappjakt på talenter rundt omkring i hver krik og krok i landet. “Das Reboot” ga VM-gull i 2014 med en annen type spillere enn de klassiske tyske. Energiske, kreative, tekniske og hurtige unge spillere. Mange av dem presenterte seg for første gang i finalen i U21 EM i 2009, med å rundspille England.
Mye av den taktiske endringen lå i en overgang fra å spille med markeringsforsvar til “pressing”: istedetfor å springe rundt og følge hver sin motspiller, jaktet tyskerne intenst på ballen, sammen.
Da Jurgen Klopp gikk fra spiller til trener, førte han videre tankene til mannen som måtte gå fra jobben, Wolfgang Frank. Klopp tok det videre og rendyrket en fase: rett etter at eget lag mistet ballen på motstanders halvdel. “Tenk på alle pasningene du må ha for å få en spiller inn i nr.10 posisjonen, der han skal slå den geniale pasningen”.
Han trente lagene sine til å presse strukturert når motstanderne fikk kontringer: å slå tilbake med sin egen kontring på motstanders kontringsforsøk ga laget hans mulighet til å angripe mot ubalanserte lag.
Denne hensynsløse utnyttingen av ubalanse, paret med spillertypene sjokkerte Pep Guardiola da han ankom Tyskland for å trene Bayern München sesongen etter trippel triumfen. “Alle tyske lag er i stand til å fullføre en kontring innen 15 sekunder” gispet han etter et par måneder i sjefsstolen. Han fikk kjapt svar om at alle disse lagene trengte ikke 15 sekunder, det gikk mye fortere enn det.
Klopp tok det lengre. Han systematiserte fart og organisering for å få resultater av sin filosofi. 1.forsvareren var selvsagt viktigst: å stupe inn mot ballfører rett etter eget lags balltap krever mye mentalt. Ikke bare fysisk. Men der Klopp skilte seg ut var bruken av “soneskjerming” (i mangel av et bedre faguttrykk). Han ba spillerne nærmest 1.forsvareren, som jaget etter ballen, stå foran motspillerne sine. Altså soneprinsipper, hvor en del av hensikten var å skjerme pasningsmulighetene for den jagede: han skulle ikke se noen muligheter til å spille ballen til.
Mens Klopps motstander i finalen denne dagen ba spillerne i samme rolle om å markere ut motspillere i stedet. Heynckes var av den gamle skolen, men hadde fulgt med i tiden. Allikevel satt markeringsspill dypt i han. Han ba også midtstopperne Dante og Boateng om å markere Lewandowski og Reus. Der Borussias midtstoppere satte offsidelinjen og “pumpet” frem og tilbake ettersom hvor ballen var.
Hvem var arkitektene
Klopp var avhengig av et fullt stadion med tilhengere som likte at spillerne jobbet hardt og energisk. Og gikk rett på mål. Det var en slags arbeiderklassestil av fotball. Som passet perfekt for Dortmund og Liverpool kulturene. Der You`ll never walk alone spilles på begge arenaene.
Det er liten tvil om at Klopp må kalles arkitekten bak denne formen for pressing i moderne fotball. Både i Skandinavia, Østerrike, England og ikke minst i Tyskland ble dette motkulturen til “tiquitaka”: det spanske possession spillet som hadde dominert fotball-verden til da. Da til og med Bayern hadde omfavnet prinsippene, spredte ideene seg. Og Klopps ideer om horisontal kompakthet ble en av de viktigste faktorene for Bodø/Glimts fremganger fra 2019.
“Gegenpressing har blitt en tysk institusjon, og Klopp har blitt en modell for talløse trenere” sto det å lese i “bibelen” om tysk taktisk historie: “Vom libero zur Doppelsechs”.
Hva endret seg etter finalen
“Det er bare en utfordrer til tiårets ord når det kommer til fotballtaktikk: gegenpressing”, skrev Michael Cox i 2019.
Det å gjenvinne ballen systematisk høyt oppe, var noe også Barcelona hadde vært kjent for. Men der spanjolene vant ballen tilbake og resirkulerte den til spillerne var i posisjon igjen, var denne stilen mer rett på mål.
Og da Klopp satte i gang i Liverpool med Mane, Firmino og Salah viste han i praksis enda mer av ideene han hadde satt ut i livet fra 2008 av i Dortmund. Og en av Klopps trosfeller, Ralf Rangnick oppsummerte det slik: «Det ekstreme overgangsspillet har kommet i spill, der flere og flere lag rusher fremover etter å ha vunnet ballen, og når de mister den, svitsjer umiddelbart over til gegenpressing”. Og som tallene viste: antall sprinter i toppfotballen økte dramatisk. “På variablene atletisme og dynamisme har fotball nå blitt et helt annet spill” oppsummerte “gudfaren” Rangnick.
